Mange tipper at Sverige vil slå hardt til i WOC 2019. VM-byen Sarpsborg har blitt herjet av svensker også tidligere i sin lange historie.  

Beliggende ved Norges lengste elv Glomma og gjennomskåret av motorvei og jernbane mellom Oslo og Sverige; VM-senteret Sarpsborg er et knutepunkt, og har vært det siden oldtiden.

Dagens VM-gjester reiser med bil, buss og tog. De første særpingene kom padlende i båt. De var fangstmenn i Østfold-skjærgården den gang havet sto mye høyere enn i dag, og Kulås stakk opp som en liten øy i sjøen. 

I er Sarpsborg en moderne by med 55 000 innbyggere og Kulåsparken byens grønne lekegrind. 

Ligger ved fossen

Sarpsborg er byen ved Sarpefossen. Det første stryket ble dannet der for 4000 år siden. Siden den gang er fossen blitt høyere og høyere, som følge av landhevingen, og den er i dag Skandinavias mest vannrike fall.

Her møtes Raet og Glomma – storelva og moreneryggen som ligger igjen fra den gang istiden trakk seg tilbake. På den fruktbare ryggen på sørsiden av raet finner vi noen av Norges eldste gårder. Fra Tune i nåværende Sarpsborg kommune har vi de to første østfoldingene vi kjenner navnet på: Wiwar og Woduride – risset inn i urnordiske runer i Tunesteinen en gang omkring 400 e. Kr. 

1003 år gammel

For tre år siden var det stor fest i Sarpsborg. Byen kunne nemlig feire 1000-årsjubileum. 

Ifølge Snorre Sturlason ble Sarpsborg grunnlagt av Olav Haraldsson i 1016, som den tredje byen i Norge etter Tønsberg og Nidaros (Trondheim). Kong Olav trengte et støttepunkt for å verge seg mot truende svensker, som han kjempet med om herredømmet i østre del av Viken. Stedet fant han på et nes som stakk ut i Sarpefossen. Her fikk kongen bygget en voll, og han fikk reist hus og veier, en kongsgård og en kirke. Stedet ble Borg – Sarpsborg. 

”Parti av Sarpsfossen” – litografi av F. Larsen fra boken ”Norge fremstillet i tegninger”, 1889 / Wikimedia Commons. 

Kongen selv skal ha oppholdt seg tre vintre i Borg. I februar 1019 giftet han seg med svenskekongens frilledatter Astrid under et stort gjestebud. Hardt pressede lokale bønder leverte mat og drikke til festlighetene. Elleve år senere falt Olav på Stiklestad og ble helgenerklært. 

Utslettet av svensker

Sarpsborg fikk med tiden en mer perifer rolle, før byen til slutt ble utslettet.

Syvårskrigen mellom Sverige og Danmark-Norge varte fra 1563-70, og ble skjebnesvanger for Sarpsborg. Kong Erik 14. av Sverige ville erobre Norge, men svenskene greide ikke å innta den viktige Akershus festning og måtte trekke seg tilbake. Under den svenske retretten fra Østlandet våren 1567 ble Sarpsborg praktisk talt utslettet ved brann og plyndring. 

Den dansk-norske kongen Fredrik 2. bestemte raskt at borgerne fikk reise en ny by et stykke lenger sør, ved Glommas munning. Den fikk navnet Fredrikstad.

Fossekraft ga rikdom

Noen standhaftige særpinger ble værende ved den mektige fossen. Med tiden vokste det frem ny virksomhet basert på vannkraft, nemlig sagbruk. Skogene o-løperne i dag elsker å løpe i var lenge Norges grønne gull. Herfra ble det hentet tømmer til trelasteksport som har bygd byer og skip langt nedover i Europa. 

Fra både Borregaard og Hafslund, de to gamle storgårdene på hver sin side av Sarpefossen, har det vokst frem store, moderne bedrifter basert på verdifulle fallrettigheter til fossekraften.

Natten mellom 14. og 15. februar 1702 rammet katastrofen. Et enormt kvikkleireras feide herregården Borregaard og deler av den gamle middelalderbyen ut i Glomma. Mange liv gikk tapt, men i gropen som sto igjen etter raset kunne det bygges flere nye sager.

Fabrikkbyen

Et nytt brukssamfunn vokste frem ved fossen, og kjøpstaden Sarpsborg ble opprettet i 1839. Hovedgaten St. Marie gate følger toppen den gamle morenen som isen la igjen. Gatene her får du god mulighet til å utforske under åpningsseremonien og WOCs første publikumsløp fra Sarpsborg torg søndag 12. august. 

Industribedrifter dominerer landskapet i Sarpsborg av i dag, noe enhver som krysser brua over Sarpefossen legger tydelig merke til. På slutten av 1800-tallet begynte fabrikkene å reise seg langs elva. Borregaard produserte cellulose og papir og ble Norges største industrianlegg. Hafslund leverte elektrisk kraft til industri, håndverk og hjem. Byens bedrifter sto bak et stort spekter av produkter – fra papp til komfyrer. 

Sarpefossen med brua, slik det så ut på slutten av 1800-tallet. Foto: Axel Lindahl / Nasjonalbiblioteket / Wikimedia Commons. 

Med fabrikkene kom arbeiderbyen Sarpsborg. Etter andre verdenskrig arbeidet 3700 kvinner og menn ved storbedriften Borregaard. Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i Sarpsborg sammenhengende i over 100 år, og så sent som ved kommunevalget i 2015 fikk partiet over 50 prosents oppslutning i byen.

Sarpsborg i dag

Industridøden på 1980-tallet tvang frem omstilling i Sarpsborg, som mange andre steder. Borregaard dominerer fortsatt, men i dag er det tjenester Norge lever av. Stolthet må søkes i noe annet enn blanke industriprodukter, selv om Borg-ølet flyter fremdeles. 

I 2015 åpnet det nye storsykehuset for Østfold på Kalnes noen kilometer fra byen. Vegg i vegg med VM-hotellet Quality ligger Inspiria Science Center. Ishockeylaget Sparta fortsetter å dunke pucken i mål, og samarbeidsklubben Sarpsborg 08 har etablert seg i toppsjiktet av norsk fotball. De blåkledde har sågar tatt steget ut i Europa. 

Den som under VM-dagene vil søke tilbake til Sarpsborgs opprinnelse, kan ta turen til Borgarsyssel museum som ligger i strøket der byen ble grunnlagt i 1016.

Les mer: https://www.sarpsborg.com/byen-og-kommunen/om-sarpsborg/tidslinje-for-sarpsborgs-historie/

Sarpsborg og Østfold i gamle dager kan du oppleve på Borgarsyssel museum. Foto: Kvikk / Wikimedia Commons.