Ved samtlige poster under WOC 2019 sitter en vakt og passer på at posten ikke fjernes. I ly av ei lita gran ved den siste skogsposten på onsdagens langdistanse finner vi Gerd Klavestad fra Fredrikstad SK.
- Jeg satt ved en post i et søkk i fire timer tirsdag. I dag skal jeg være ved dette myrsiget i åtte timer, formelig hvisker Gerd. Vi er så stille vi bare kan, for ikke å lede noen av de først startende løperne inn mot posten.
Postvaktene skal være de minst synlige av de 700 frivillige som bidrar til at WOC 2019 blir vellykket ned til den minste detalj.
Fru Klavestad har vært med i Fredrikstad SK siden 1982. Først fulgte hun og mannen barna, nå følger de barnebarna.
Selv har jeg aldri vært mer enn mosjonist, og nå er jeg ikke aktiv lenger. Men vi har i alle år prøvd å bidra i organisasjonen og med frivillighet, forteller Gerd - som på spørsmål om alder svarer at hun har passert 70.
- Hva gjør du om noen faktisk prøver å ta posten?
- Postvaktene skal prøve å avverge at posten tas, men vi skal ikke gå inn i en slåsskamp. Blir posten tatt, skal vi forsøke å få tatt bilde av gjerningspersonen, gi beskjed til ansvarshavende og så være ved postdetaljen, notere passerende VM-løpere og gi dem beskjed om at de er registrert og kan løpe videre.
- Har noen VM-deltakere så langt spurt deg om hjelp?
- Nei, ingen har gjort det.
- Hva driver du med alle disse timene alene i skogen?
- Jeg må reise meg litt opp og strekke meg litt innimellom, for ikke å stivne helt. Jeg noterer løperne som kommer, og så hører jeg speaker, men lyden er ‘hul’ - så jeg får ikke med meg så mye. Jeg har dessuten med meg en bok, ‘Lørdagsdamene’ og leser litt.
Nettopp lørdag venter også høydepunktet for Gerd under WOC 2019:
- Jeg synes alltid at stafett er veldig morsomt. Og lørdag har jeg ingen arrangøroppgaver, så da skal jeg se på VM-stafetten. Det gleder jeg meg til, smiler postvakten stille.
